Dagens rett: Miljøburger

Jaaaaa! Jeg forlot i dag Sandefjord videregående skole med karakteren 5 i muntlig samfunnsfag. Litt artig, siden dette var samme skole jeg gikk på for... år siden - i en periode i livet da satsingen lå på "står jeg er jeg fornøyd". Og nå - når jeg har - sånn grovt regnet, cirka halvparten så mange hjerneceller igjen, får jeg altså femmere. (dette er min andre - fikk 5 i historie også, siden jeg er så glad i krig og tyskere og sånt)

Jeg må jo innømme at jeg blir litt tankefull av dette. Hva hvis jeg hadde brukt alle de hjernecellene jeg faktisk kunne brukt den gangen? Altså - ikke de jeg har tilgjengelig, men de jeg i følge forskningen er i stand til å utnytte. Hadde jeg gjort det, hadde nok min karriere sett annerledes ut i dag. Kanskje hadde jeg vært en forvirret professor på jakt etter uoppdagede typer mark, snegler eller spurver. Kanskje jeg hadde forsket på kloning av kameler og måker, vært spesialist i seksuelt overførbare uvaner, eller jaktet på Elvis, Jesus og John Lennon - hvem vet. I verste fall kunne jeg sikkert fått jobb som en svensk konge, og dratt på strippeklubber, horehus og fasanfarmer. Eller.. skal vi se - var det franske fasaner og lettkledde damer. Husker faktisk ikke helt... Er jo så lenge siden...

Egentlig har jeg det helt greit slik som jeg har det nå, og selv om jeg ikke har brukt så mange hjerneceller på å tilegne med kunnskap som for de fleste er totalt uinteressant, føler jeg meg fornøyd med at jeg kan åpne dører og se nye muligheter. (har en tendens til å sette meg fast i svingdører, leter nå etter nødstoppen)

Dagens nye mulighet er en oppskrift komponert i ånd av miljø, kildesortering og gjenbruk: Miljøburger! Siden jeg valgte å bruke kun en liten del av hjernecellene da jeg var ung, har jeg havnet i kildesorterings og rengjøringsanlegget på danskebåten Superspeed 2. Og siden jeg nå har bestemt meg for å begynne å bruke litt flere hjerneceller igjen, og bli student på heltid, er dette med miljø og besparelser viktigere enn noensinne - hovedsaklig av økonomiske årsaker.

Jeg har tidligere presentert oppskirften Innbakt spurv med sursøt saus, og jeg må si jeg er overveldet over responsen. Det gir meg en deilig følelse å vite at min oppskrift har ført til at mennesker både i Norge, USA, Thailand og Sverige nå har Spurv som en fast ingrediens på ukesmenyen. Slikt varmer!

Idèen med miljøburger har jeg båret på lenge, like lenge som jeg har hatt jobben på Superspeed. Vi er jo veldig opptatt av at gjestene skal få fersk mat ombord, så desverre er det dager da det blir kastet mye mer mat enn det mitt hjerte tåler. Jeg har lenge gått med tanker om å kunne bruke "avfallet", for å kunne servere det til passasjerer som reiser på "miljøbillett". Jeg har ennå ikke lagt idèen frem for ledelsen, men har stor tro på at dette er noe de vil reagere meget positivt på.

Ikke alle har kvern i kummen privat - ihvertfall ikke de som bor på hybel. Her anbefaler jeg å kutte opp maten i midre biter, for så å kjøre den i foodprocessor. Har du fryser kan du selvfølgelig også fryse deigen i porsjoner, slik at du har litt å "ta frem" når du får gjester eller når skapene er tomme når du kommer hjem.


Oppskrift, Miljøburger 

Ingredienser: Hva som helst

Fremgangsmåte: Knus, mos, foodprocess eller kvern hva som helst, lag kake og stek. Voila!

Det kan ikke bli enklere! Hvis du likevel er i tvil, har jeg lagt ved bilder.

Som sagt; hva som helst. Her er det deilige villtkaker med litt rester av brun saus som går i kummen...

...etterfulgt av nydelig laks med diverse grønnsaker..

.. og en halv bakk pommes frites - med krydder. Et must!

Så - noen tørre burgere - vil få nytt liv!

  

Bernaisesaus må man ha!

.. og litt poteter. Nyttig som bindingsmiddel - spesielt hvis 

du har mye spurverester i blandingen - de er jævlig knuskete og tørre ved gjenbruk.

Så - når alt er tilsatt, er det bare å starte kverna eller foodprosessoren

 

Samle opp deigen i en bolle, pose eller søppelbøtte....

...eventuelt smak til med salt og pepper. Ps: vær forsiktig med dette, og smak på deigen før du salter. Husk at det meste av maten allerede er ferdig saltet og krydret. 

Form så karbonadene i ønsket form og størrelse... 

...og stek dem til de får en gyllenbrun farge.

Gjør så klart et burgerbrød med litt salat og dressing. Er du veldig fattig student og ikke har råd til dette, kan du fint bruke to tørre brødskiver, litt sur, klumpete melk og noen urter fra parken. PS: Husk å rengjør for eksos, kattepiss, måkedritt og lignende!

VOILA!

 

Så er det bare å sette tenna i herligheten... 

Fantastisk! Er litt usikker på hva det egentlig smaker, men en ting er sikkert; det smaker mye! Føles litt rart når jeg raper, og man kan merke små forandringer i avføringen. Men hva gjør man ikke for miljøet - og økonomien?!

Lykke til!

Midtlivsliv goes universal

En venninne av meg kom med en forsiktig hentydning om at mitt valg av bloggnavn "Midtlivsliv" - som lett kan assosieres til "midtlivskrise", var noe pessimistisk og dramatiserende. Og etter at jeg har latt det synke litt, er jeg forsåvidt enig. Det er jo slett ikke sikkert at jeg er "midt i livet", og skulle det være at jeg faktisk er det, blir det litt misvisende med et navn som gir assosiasjoner til noen form for krise. Alderdomskrise har jeg faktisk hatt siden jeg var tyve, så det er ingen grunn til å mase om det nå.

Sett i et litt alvorlig perspektiv (ja, jeg kan da være seriøs!) er det desverre altfor mange som ikke opplever en naturlig avslutning på livet, og må trekke sitt siste pust etter mange og lange kamper i en sykeseng, mellom strålebehandling, operasjoner, undersøkelser aller nye diagnoser.

Med dette som utgangspunkt er jeg allerede meget takknemlig for at jeg har nådd en alder av 42, og mitt største helseproblem er tendenser til en liten vom over beltet, tennisalbuer, hårtap og korte perioder med hodepine - gjerne en dag i uka, og merkelig nok på søndager i friperioder.

I dag skinner sola, og jeg skal ha eksamen i samfunnsfag. Det med sol er jo bare herlig. Samfunnsfag kunne jeg klart meg uten, men siden jeg nå plutselig ble sittende og filosofere litt over hva livet gir og tar - så er det helt greit det også!

Min blogg er omfattende, og umulig å kategorisere. Jeg er useriøs, alvorlig, sentimental, filosofisk, banal, irriterende, provoserende, humoristisk og  i overkant frittalende, kreativ og skrudd.

Men jeg har kronisk skrivekløe, og står inne for det jeg skriver og gjør, selv om det til tider kan være vanskelig å skille mellom hva som er ironisk eller alvorlig ment.

Eksempel 1: Jeg slår ikke ned gamle damer på bussen. Faktisk er jeg en skikkelig gentlemann overfor de gamle skrukketrolla.
Eksempel 2: My dear friend er selvfølgelig oppspinn fra ende til annen, inspirert av google-oversatte tiggerbrev som vi alle har opplevd å få etter at google lanserte denne tjenesten.

Alt tatt i betraktning føler jeg at det kun er ett navn som dekker denne bloggen: Ron's Universe! Yepp! Forresten har jeg laget en låt for mange år siden som heter "Lost Universe". Kommer så fort jeg har mastret den. Hilsen Mephezto ;)

Nå må jeg lese litt! Nytt innlegg i kveld - med en rykende fersk matoppskrift: Miljøburger! Gjenbruk er jo i vinden som aldri før!

Ha en fin solskinnsdag!


Ron

Ik vraag voor mijn tweelingbroer! Beloning aangeboden!!

Hey hey, Ronald blog lezers!

Mijn naam is Joseph. Ik ben de tweelingbroeder van Herbert, die vertrok naar Noorwegen om het uitvoeren van een missie voor onze klant in Amsterdam. Het is nu verdwenen een week zonder dat ik van hem gehoord, en ik vermoed dat het iets met hem gebeurd. Ik ben ervan overtuigd dat Ronald iets met deze heeft en doen. Dus ik heb nu Ronald in een zak in mijn trailer, die staat op de pier in Hirtshals.

Hij zal niet opnieuw worden bloggen totdat iemand vertelt me wat er gebeurd is Jozef. Je zal hem nooit meer zien als blijkt dat mijn broer is gewond of gedood. 

Typ in uw blog als u interessante informatie. Beloning aangeboden!!




Tot ziens, groet Joseph Von Kern


Voor de Noorse, klik hier

 

Noah, du skulle bare nektet! Del 7

Kjempegamle Noah

Kam hadde omsider fått tilbake taleevnen etter sjokknyheten, og begynt å få normal farge i sitt smale, velstelte ansikt.

- Men la oss si at det blir slik da… ,sa han nølende.

- La oss si at det blir slik at hele verden skal bli borte under denne storflommen. Hva da med alle venner, barn, slektninger og kjæledyr? Har de alle gjort seg fortjent til å dø? Jeg må innrømme at jeg ikke ser helt meningen med å leve videre etter flommen hvis jeg mister alt jeg eier, i tillegg til at jeg aldri får se vennene mine igjen!

- Altså, det eneste jeg kan si, er hva Gud sa til meg, svarte Noah. - Vi fire skal være med, og vi skal ta med våre koner. Alle andre skal druknes - store og små, mennesker og dyr. Bortsett fra de dyra vi tar med oss selvfølgelig.

Kam var en veldig sosial mennesketype, og hadde masse venner i landsbyen. Han var også den som var mest følsom, godhjertet og omsorgsfull av de tre brødrene. Han brydde seg om alle han ble kjent med, og hadde en egen evne til å få folk til å føle seg vel i hans selskap. Folk var glade i ”guttungen” og han var glad i folket.

Men det var ett menneske som betydde ekstra mye for ham. Mirjam! Tanken på at hun skulle drukne i denne storflommen var det som bekymret ham mest akkurat nå.

Han kikket tungt og sørgmodig ned i bordet. Han kunne simpelthen ikke miste Mirjam! Han kunne ennå huske første gang han traff henne, under druehøstingen for tre år siden. Hun hadde forsøkt å gjemme seg bak et tre i enden av druegården da Kam fikk øye på henne. I det øyeblikket øynene deres møttes, oppsto et begjær som var umulig å slukke - både for tjueåringen Mirjam, og for den ungdommelige åttitreåringen Kam. Hun så grensesprengende deilig ut fra hans side av treet! Gjennom druebladene kunne han skimte det mørke, lange håret som dekket deler av ansiktet hennes. Hun virket nervøs og redd, men samtidig leken og full av ungt begjær - på en måte som nesten skremte ham. Han merket godt at kroppen hans fortsatt fungerte selv om han hadde passert åtti, og denne jenta visste å sette den ellers så trofaste mannen på prøve! Her sto han, helt alene - med et vesen som kunne vært selve symbolet på erotikk og sensualitet, og ble invitert inn i en verden han hadde glemt eksisterte, og som han ikke hadde vært delaktig i på så lenge han kunne huske.

Budskapet hennes var ikke til å misforstå, og da hun begynte å løsne på overkroppens små, frekke skinnfeller, skjønte Kam at løpet var kjørt.  Del for del falt og ble liggende i gresset ved de nakne føttene hennes, og den perfekte ungjentekroppen ble gradvis synliggjort på en måte så sensuell og forførende at Kam glemte både druer og kone. Før han visste ordet av det, lå de begge to ved foten av treet og innledet noe som skulle bli det villeste og mest lidenskapelige han hadde vært med på noensinne. Han kunne ikke huske å ha opplevd noe lignende tidligere i livet, og ble der og da totalt henfallen til den unge jenta. Og Mirjam satte tydeligvis pris på oppmerksomheten, for da Kam kom til seg selv igjen etter den friske akten under treet, smilte hun og nærmest befalte at de snart måtte møtes igjen. Og det gjorde de - gang på gang, og hadde nå hatt et hemmelig forhold i snart tre år. Han hadde for lengst akseptert sitt dobbeltliv og sin utroskap, og tok vare på begge sine kvinner på best mulig måte. 

Men nå var situasjonen altså den at han om kort tid skulle gå ombord i en dommedagsredningsbåt og se på at resten av verden skulle druknes, og den eneste han fikk lov til å ta med seg var kona Sarah - altså måtte han forlate Mirjam, og la henne omkomme. Han nektet å akseptere dette, og hadde allerede begynt å gruble på løsninger for å redde henne. Han fikk en idé om å ta henne med opp på toppen av et fjell som var så høyt at Gud ikke ville klare å dekke det med vann.

- Men hvor høyt kan det høyeste fjellet under himmelen være da? spurte han, lett optimistisk.

- Tja, si det. Det må da være mange hundre meter høyt, hva tror du Sem?

- Jo, det er nok mange hundre meter høyt. Kanskje over tusen meter også, svarte Sem alvorlig, og nikket langsomt mens han klødde seg i det grå hakeskjegget. - Sikkert mye høyere enn fjellet vårt.

Han pekte mot Sypressfjellet som hadde sin fot i den andre enden av vingården - der hvor Kam og Mirjam møttes første gang. Gress og småbusker vokste tett i tett oppover i skråningen. Så ble det brattere, og buskveksten gikk over i en tett skog av Sypresstrær som fortsatte oppover i fjellet.  Ingen i familien visste hvor høyt fjellet var, og ingen av dem hadde noen gang vært på toppen. Det hadde liksom alltid vært der, og gitt dem ly for vær og vind uten at noen hadde ofret det en tanke, lurt på hvor høyt det var, eller hva som fantes på toppen.

- Men hvis Gud sa at vannet skal dekke selv de høyeste fjellene under himmelen, fortsatte Kam ivrig. - Hva da med fjellene som er høyere enn himmelen? Vil ikke vannet dekke dem?

Sem og Noah kikket ettertenksomt på hverandre.

- Hm, grublet Noah stille. - Jeg tviler egentlig på at det finnes fjell som er høyere enn himmelen. Uansett er det ingen som klarer å komme seg opp til toppen av slike fjell, så dette er ikke noe vi trenger å tenke på. 

Sem nikket bekreftende, og Kam sank sammen igjen med et skuffet uttrykk i øynene. Han begynte nå å innse at hans Mirjam-redningsaksjon i utgangspunktet var helt håpløs, for hvis han skulle klare å redde henne fra floden, måtte han ta henne med til et fjell som var høyere enn himmelen, og mest sannsynlig ville han aldri finne et slikt fjell. Og ut ifra forklaringen til faren, forsto han at skulle et slikt fjell eksistert et eller annet sted i verden, ville ikke Mirjam klart å finne det - og i hvert fall ikke kommet seg opp til toppen før storflommen.

- Men hva om det finnes dyr på toppen av de fjellene da?

Alkoholen hadde begynt å virke, og Jafet var i ferd med å gå inn i møkkamannmodus. Han stilte sine spørsmål på ekte Jafet vis; sarkastisk, småspydig og irriterende.

 - Hvis det finnes fjell som er høyere enn himmelen, finnes det vel dyr der som vil overleve flommen? fortsatte han høyrøstet og snøvlete. 

Noah sukket dypt og tok seg en stor slurk vin. Han begynte å føle seg veldig presset, for hvis han på noen måte skulle få hjelp til å bygge denne redningsbåten, var det viktig at sønnene hans ikke tvilte på Guds plan. Derfor var han simpelthen nødt til å beholde roen og svare så overbevisende han kunne på hvert eneste spørsmål - i hvert fall så lenge Gud ikke grep inn for å støtte ham. Gud hadde sagt at han ville hjelpe hvis det var noe viktig, men han ville sannsynligvis ikke komme tilbake før arken var ferdig og familien hadde kommet seg om bord sammen med alle verdens dyrearter. Først da ville han stige ned fra det hemmelige gjemmestedet sitt for å telle over dyra, lukke båtdøren, for deretter å åpne himmelens vredefylte dommedagssluser som skulle utslette naboer, venner, svigerfamilie, ensomme gamlinger, forelskede ungdommer, nyfødte barn, kjæledyr, ville dyr og alt annet som kunne krype og gå.

Rulatorligaer og bingobander

Rulatormafia. Kilde: http://heidialexandraolsen.blogg.no

Det verste jeg vet er gamle damer som sniker i køen! De presser seg frem med gåstoler påmontert en haug av ekstrautstyr, og vesker fylt til randen med tjuvgods. Med vibrerende, hårete potethaker og forvokste, krokete nesegrev, entrer de køen og skriker med syltynne, skjærende stemmer: ”Unnskyld, kan jeg komme før deg, siden jeg er så dårlig til beins?” Hvis du er så forbanna dårlig til beins, burde du heller parkere krakken din mor, og kjøpe deg en rullestol med motor! Eller en slik liten bil, slike biler som for eksempel Stavern er full av året rundt. Som en samling løpske fjernstyrte kjøretøyer, suser de rundt på kryss og tvers, uten å ta hensyn til verken bilister, syklister eller gående! Zombier på hjul - livsfarlig! 

Det finnes også en annen type, og de er hakket farligere; nemlig de som tar plassen din på bussen! Nå er det ikke så ofte jeg tar buss, men jeg husker dem godt. Og siden jeg er i ferd med å tre inn i en tilværelse som student på heltid for tre år fremover, kan det være greit med en liten oppfriskning, ikke minst med tanke på min egen sikkerhet. 

De gamle skrukketrolla, nylig ombordsteget fra siste buss-stopp, kikker på deg som om du skulle vært en voldtektsmann. Sorry, gamlemor - jeg var her først, så bug off! Har du bein som faktisk er sterke nok til å klatre inn i bussen, er du faenma sprek nok til å stå den lille turen! Og det er akkurat dette som gjør dem hakket farligere enn gåstolene og zombiene på hjul; at de kan gå selv! Da er det ikke vanskelig å tenke seg til at er man freidig nok - eller dristig nok, til å avslå en frekk forespørsel om å gi bort plassen sin, kan man regne med å bli slått med naglebelagte vesker eller sparket i skrittet med stålbelagte sko. Slike farer vil jeg ikke utsette meg selv for, derfor slår jeg alltid ned gamle damer så fort de kikker i min retning på bussen. De er jo så avgjort en fare for omgivelsene!

Jeg hadde ingen planer om å blogge i dag, siden samfunnsfagseksamen er nært forestående. Men da jeg beklaget meg overfor kollega Siv Helen om dette, fikk jeg enkelt og greit til svar: ”Men det skal da ikke gå utover oss!” 

Og hun har jo selvfølgelig helt rett. Skjønner ikke hva jeg tenkte på! Siv er en av mine mer trofaste lesere, og slike skal man behandle med respekt! Jeg kan jo ikke sitte med samfunnsfagboka mi og tenke på all den smerte og lengsel jeg påfører mine blogglesere - og det kun på grunn av en skarve eksamen! Resultatet vil jo da bli at jeg får så dårlig samvittighet at en eksamen ville blitt umulig å gjennomføre uansett. Derfor slår jeg nå to fluer i en smekk, og kombinerer notater med blogging. Jeg har nemlig forstått at det kan være lurt å henge teorien på noe man kan gjenkjenne seg i. Og det har jeg nå gjort, så denne eksamen anser jeg allerede som en ubetinget suksess! 

Dagens tema - som en del av kapittelet ”Individ og samfunn”, er sosialisering, normer, kjønnsroller og annen nødvendig galskap man egentlig vet fra før, men som man kanskje ikke har lært å sette ord på. Notatene er basert på spørsmål fra boka "Radar" - som jeg har lånt av Annicken. Den er full av hebraiske notater, men jeg forsøker å ikke være fordomsfull, og behandler Annicken som alle andre kolleger og medelever. Hun snakker flytende norsk og oppfører seg helt vanlig. 

Les og lær!

Sosialisering.

1.       Forklar begrepet sosialisering. Sosialisering er prosessen et individ gjennomgår for å tilegne seg ferdigheter, kunnskap, normer og verdier for at en selv og samfunnet skal fungere best mulig. Noen mennesker blir feilsosialisert. De blir asosiale, mangler sosiale antenner og slår ned gamle damer og sånt. 

2.       Hva er forskjellen mellom primærsosialisering og sekundærsosialisering? Primærsosialisering er den sosialiseringen man får i begynnelsen av livet, det vil si i hjemmet, gjennom foreldre og søsken. Da lærer man å spise, legge seg, tørke seg i rumpa, smøre matpakke og krangle om fjernkontrollen. Sekundærsosialiseringen foregår utenfor hjemmet, blant venner, på skolen, i korpset og på toget. Under sekundærsosialiseringen lærer man å spise matpakke, banne, røyke og drikke alkohol til man spyr. 

3.       Hva er formelle og uformelle normer? Normer er regler for hvordan man skal oppføre seg i samfunnet. Uformelle normer er uskrevne regler. For eksempel skal ikke gamle damer måtte stå på bussen. Slå dem heller ned, så de kan ligge på gulvet. Formelle normer er skrevne regler, som for eksempel at man ikke skal slå ned gamle damer som står på bussen. Når man har skjønt at man ikke skal slå ned gamle damer som står på bussen, er man ferdig normert. Da får man gjerne en premie og tittelen internalisert. 

4.       Hva er en sanksjon? Det hender at noen ikke blir ferdig internalisert, og fortsetter å slå ned gamle damer på bussen. Disse blir gjerne møtt med sanksjoner, det vil si bot, fengsel eller halshugging. 

5.       Hva er en rollekonflikt? Man har forskjellige roller i samfunnet, alt avhengig av hvor man er og hvem man er sammen med. Er man hjemme hos mamma, er man en gullgutt som tørker støv og vanner blomster, er man på skolen er man en bøs fyr som røyker rødmiks, tygger ecstasy og banker lærere. Er man ikke ferdig internalisert, blir man ofte en bølle som slår ned gamle damer som står på bussen. 

6    Hva er kjønnsroller? Kjønnsroller er eksempel på tildelte roller og kan forklares som ulike forventninger, avhengig av om du er jente eller gutt. Forskjellen på kjønnsroller er ikke så stor nå som før, nå er det for eksempel like vanlig med mannlige strippere som kvinnelige. Nå for tiden finnes det damer som kan snekre, og noen ekstreme tilfeller kan til og med kjøre trailer. I land som for eksempel Nederland, er det helst stygge menn med langt hår som driver med trailerkjøring.

Hey hey Ronald, het is gewoon mij.

7.      Hva mener vi med at normer blir internalisert? Men det har jeg da svart på før, for pokker! Jeg sa at når man er ferdig normert, og normene er en naturlig del av oss, er vi internaliserte. Men det er ikke alle som blir HELT internalisert. Slike havner gjerne i trøbbel, særlig med gamle damer som står på bussen. 

8.       Hva er sosial kontroll? Seriøøøøst?! Om jeg vet det? Seff! Seriøst assa, det er jo når for eksempel han derre skalla mattelæreren med hitlerbart og briller driver og sender meg på gangen hele tida! Liksom sanksjoner og sånt! Serr ass! Blir sååå provokasert av sånn derre sosial kontroll! Og hva er poenget med sosial kontroll når vi har sånne sanksjoner lissom? Serr ass!

Det skulle være alt for denne gang. Husk at i morgen er det fredag - det betyr en ny episode med kjempegamle Noah! 

Ha en herlig torsdag, og pass dere for de gamle! Det skyller en zombiebølge over landet, og politiet advarer nå mot rulatorligaer og bingobander som stadig finner nye veier for å øke spenningen i sin ellers så nitriste hverdag.

Afscheid!

Eksamensforberedelser

Jeg har jo drevet og "tatt fag", det vil si type fag man skulle tatt i tidlig ungdom - noe jeg også selvfølgelig hadde gjort, hadde det ikke vært for dommedag og sånt. Men i natt gikk jeg altså på land fra danskebåten for å la meg grille i naturfag. Dette skulle foregå på Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Jeg hadde jo forberedt meg kjempegodt. Ikke nok med at jeg har lest flere timer hver dag i seks måneder, men jeg har også utnyttet fridagen maks, slik at jeg kunne møte sensor og eksaminator med en sikkerhet og ro jeg vanligvis har kun når jeg har knasket i meg en pakke valium.

Dagen startet selvfølgelig med at jeg sto grytidlig opp..

 

... og som vanlig brukte jeg god tid på å få i meg en næringsrik frokost.

 

Så var det morgenstellet. Sliter med å få rettet ut håret om morgenen. Har ikke fått kjøpt meg egen hårbørste, så jeg måtte låne Julian sin. Håper ikke han ser dette!

 

Så var det bare å ta tak i arbeidet

 

Jeg bruker gjerne pc'n til research og forberedelser

 

....adenin, tymin, guanin og sånt er jo heftig shit...

  

... for ikke å snakke om enzymer..

 

Det blir såpass slitsomt at jeg innimellom må ta meg en liten hvil.

 

Desverre fører det gjerne til at jeg sovner, og får mareritt og sånt... 

"Hallo Ronald, kan je me vertellen wat over DNA-moleculen?"

Jeg bråvåknet og ble sittende og hylgrine på sofaen. Den kjempestygge trailersjåføren hadde visst ingen planer om å la meg være i fred, til tross for at han hadde endt sitt liv i biter i søppelsjakta ombord på Superspeed 2. Jeg var hjemsøkt, og stygt redd for at det faktisk var Den flygende hollender som nå ville komme til å spolere en eksamen for meg.

 

Jeg rettet meg opp, og bestemte meg for å høre på noen lydopptak - både for å slippe å tenke på hollenderjævelen, men også for å lære naturfag. Jeg lærte mye av Andrew W.K. Han snakket om et tema han kalte "It's time to party" Akkurat det jeg trengte!

Jeg kom også på at man gjerne har praktiske prøver i naturfag. Og jeg tar jo ting på alvor, så her var det bare å kjøre på, og øve som mye som mulig!

Etter  at jeg følte meg utlært, var det på tide å "riste løs" litt. Jeg lagde meg en kaffe og gikk ut i vinterhagen. Jeg drar aldri noe sted uten å ha med meg fagboka!

   

Motivasjonen var på topp, men jeg følte at det var på tide å legge bort bøker.. 

....og heller se naturprogrammer på TV. Jeg så et program om en mann som døde på et kors. Dette var interessant, tenkte jeg. Her kan jeg lære litt om hvor det blir av karbon og sånt når noen dør. Det eneste som var litt kjipt, var at fyren begynte å leve igjen neste dag. I tillegg hadde noen kidnappet ham fra grava han lå i. Jeg lærte ihvertfall at noen organismer lever lengre enn andre, ja noen lever faktisk et par tusen år!

Jeg smurte matpakke og samlet sammen notatene mine før jeg satte kursen mot Tønsberg. Jeg ble liggende bak en campingbil som kjørte veldig sakte. 

Gps'en sa "sving til venstre, ta en U-sving" hele jævla tida...

... og det var køer både her og der....

 

...men jeg var like rolig....

Da jeg kom til skolen, følte jeg det var på tide å kikke litt i en bok jeg har kjøpt. Naturfag 5 heter den.

Så ble jeg låst inne i et klasserom. Skulle lese i tre kvarter om stråling og radioaktivitet. Kjempemoro!

  

Eksamenen var skikkelig kul. Sensoren hadde langt hår, rødvinstenner, og luktet røyk  - og forresten sendte han sms mens jeg snakket. Eksaminatoren lo av meg da jeg ikke kunne forklare hvorfor aminosyreenheter blir koblet sammen i løpet av proteinsyntesen. Hvorfor blir de det liksom? Greit nok at de blir det, men hvorfor? Seriøøøøst assa! Jævla geeker! Hvorfor kunne han ikke spørre meg om adenin, tymin og guadin og sånt?! Da hadde jeg fått 6 - garantert!

Uansett; på vei hjem sang jeg og koste meg....

   

...og følte selv at et bedre måltid var vel fortjent nå! Jeg fikk karakter 3. Hadde ikke den jævla hollenderen dukket opp, hadde jeg fått minst 5 - garantert!

Mephezto: Endtime

Siden vi er så godt igang med dommedag og sånt, kan jeg vel likegodt legge ut en av mine gamle låter, "Endtime". Litt utenom Mephezto-sjangeren denne egentlig, noe som kan forklares med at den i utgangspunktet var et eksperiment, og satt sammen av klipp fra flere av de "ekte" låtene.

Nr. 4 på Time Magazines liste over gale profeter, Mr. Branham, ( forrige innlegg), er selvfølgelig å høre på slutten av låten, fulgt opp av latterutbrudd fra en baby! (Klippet stammer fra låta "Nothing to fear")

Finn flere artister som Mephezto på Myspace Musikk

Dommedag avlyst - igjen

Nok en gang pakkes bannere, plakater og dommedagsoverskrifter ned, mens små og store religiøs grupper, agnostikere, skeptikere og hobbykristne puster lettet ut. For det er vel ingen tvil om at uansett hvilken av disse kategoriene man tilhører, så er dette med dommedag er noe dritt, og noe man innerst inne vil være foruten!

Mr. Camping har nå for andre gang i løpet av sin karriere engasjert en hel verden med sine omfattende, matematiske beregninger som skulle ha ført til jordens undergang. Dommedagen var i denne runde datert til 21. mai klokken 18:00 i de forskjellige tidssoner, men nok en gang slo altså hans profetier feil. Folk flest blir jo litt lei sånt dommedagsmas, og for de av oss som faktisk er oppvokst i et slikt miljø, kan disse latterlige spådommene - tro det eller ei, faktisk være en smule belastende, eller i beste fall provoserende og irriterende. 

Helgens galskap er selvfølgelig ikke noe en hobbyskribent og blogger med kronisk skrivekløe kan la passere sånn uten videre - særlig ikke denne bloggeren. For ikke nok med at jeg har denne ekstreme dragningen mot mitt glatttslitte Toshiba-tastatur så fort hjernen min begynner å spinne på noe, men mitt eget liv har også vært sterkt preget av dommedagsprofetier og gjentagende datoforflytninger av jordunderganger. Som ung benektet jeg på det sterkeste at jeg tilhørte noen form for sekt. Det var da bare en trivelig menighet! En menighet jeg var oppvokst i, og som var en naturlig del av livet mitt. Jeg mente selv at "Endetindens budskap" absolutt ikke var en massesuggerende, dommedagsprofeterende og overpuritansk menighet, slik som Jehovas, Smiths venner og andre menigheter var, men mye mer en koselig menighet, med fokus på sang, kaffe og kaker.

Men det var i tidlig barndom. Jeg var innafor, de hadde taket på meg. Kakene og sammenkomstene funket, det sosiale nettverket var sterkt tiltrekkende - av uforklarlige årsaker. Det føltes helt normalt å være medlem i en menighet, selv om møtene og talene til tider var så lange og kjedsommelige at Stortingets spørretime ville fremstå som et heidundrende party i forhold.

Men det var da jeg var gammel nok til å oppfatte hva som ble sagt fra talerstolen at livet mitt begynte å føles rart. Ord og uttrykk begynte å kverne rundt oppi hodet mitt. Opprykkelsen, Guds utvalgte, endetiden, politiske konflikter i Israel, alle tegnene var der. Jeg kunne ligge våken det meste av nettene etter et møte og gruble på dette med at jorda skulle gå under. De sa jo faktisk det. Pastoren sa det - fra talerstolen, mens flere hundre nikkende skaut og bibelslitere i ekstatisk hallelujarus bekreftet gang på gang hvor enige de var. Og når så mange voksne, utdannede og tilsynelatende høyst oppegående mennesker trodde på dette, så var det jo ikke noe å lure på; dette var sannheten!

Jorda skulle gå under, ingen tvil om det. Men det var jo greit, siden jeg tross alt levde blant de utvalgte, de såkalte "kristi brud". Jeg ville jo være reddet når dommedagen kom. Eller ville jeg det? Jeg ble mer og mer usikker på det spørsmålet ettersom jeg ble eldre, og det er ingen overdrivelse å si at dette har preget mitt liv på så ufattelig mange måter. "Endetidens budskap" ble dannet på grunnlag av profeten William Branhams profetier. Branham klatret i 1963 opp på Sunset Mountain i Arizona. Her skal han angivelig ha møtt syv engler som forklarte ham meningen med "de syv seil". Tiden var nå kommet til det siste seilet, hvilket betydde at "de utvalgte" skulle bli hentet i 1977, like før jorda skulle gå under med synderne.

Kaker og kaffe var fortsatt hyggelig, men nå var det også det eneste som var hyggelig! Dommedagsfrykten vokste seg frem i meg parallelt med at jeg begynte å leve et normalt liv - det vil si som en "synder".

Mannen bak bevegelsen jeg er oppvokst i var ukjent for de aller fleste, og samtlige av venner og kjente i min krets. Det var derfor med en gedigen porsjon forløsende lettelse at han i dagens Dagbladet var å finne som nummer 4 på listen over de 10 verste/beste dommedagsprofeter gjennom tidene. Endelig kan verden lese om mannen som gjorde livet mitt til en sur, hullete oppvaskklut! Han var vel å merke bare en av ti på lista, men det føltes rett og slett utrolig digg å se at han faktisk er med på en liste laget av Time Magazine!

Man må vel kunne si at det på en måte er noe herlig naivt og troskyldig over hele profetgreiene, på samme måte som at barn tror på julenissen, tannfeen eller spøkelser med kappe og kjetting. Voksne mennesker, gjerne med høy utdannelse, familie og suksess på alle områder og nivåer, løper ut på gata med bibel og plakater for å advare om at skriftens profetier nå skjer hyldest. Herlig!

Men. Som en kompis av meg så bra uttrykte det på FB i dag: Barn har ikke religionsfrihet! Hvilket bringer meg til mitt helt sentrale poeng her! Hvor lenge skal tullete, selverklærte profeter og psykisk ustabile karismatikere få lov til å holde på slik - med Bibelen i hånd?! De skulle vært sperret inne! Å fortelle barn at verden nærmer seg slutten kan ikke kalles annet enn et ekstremt overgrep! Hva er det som gjør at noen få mennesker i verden klarer dette mesterstykket gang på gang, mens samfunnets ledere sitter på siden og forsvarer det med at folk må få lov til å tro hva de vil?

Tro hva de vil?! Er det helt greit at jeg forsøker å overbevise sønnen min om at bilen vår har fem hjul? Eller at han kan bli full av å drikke melk? Er det greit å hoppe ut fra en veranda i fjerde etasje - bare man har troen på at det skal gå bra?! Tallene Mr. Camping satt og preket om på intervjuet er det største vås jeg har hørt noen gang - som alt annet i Bibelen. Det var bare noen jævla  tall, for pokker!

Min søster er faktisk født 1977 - på selveste julaften. Hva forteller det dere, Camping og Branham? Jo, at denne gangen er Jesus en tobarnsmor fra Larvik, som har spist smågodt og moret seg på deres bekostning i helgen, mens en bibelsk lottorekke nok en gang har satt en hel verden på hodet! Men så - i full offentlighet, og med en mediedekning verdt millioner av dollar: "Øh... jeg skjønner ikke helt.. Det må være noe galt".

Ja, ta det jævla regnestykket med deg, sammen med klubba di, flintsteinene og skinnfellen! Så kan du sette deg i hula og spise villsvin, mens vi andre kjøper maten vår i butikken og lever våre liv - vel vitende om at hver og en av oss ender livet på en naturlig måte! For hvis du virkelig venter på at jorda skal gå under, kan du vente alene, uten å måtte sope inn millioner på å spre dommedagspropaganda og skremme dritten av barn og unge verden rundt. Vi trenger ikke slike som deg!



    Amen.

Ps: Les utdrag fra mine bøker "Satans perleport", eller "Noah, du skulle bare nektet!" hvis du finner dette temaet interessant.


Og igjen: jeg setter stor pris på kommentarer/reaksjoner i bloggen. Takk!

Overfall på danskebåten

Hadde en grusom opplevelse på lugaren i går kveld! Jeg forsto først ingenting av det som skjedde, men da lukten av svette, hasj og wunderbaum slo imot meg, skjønte jeg greia. Fyren som kom ut fra badet mitt, skulle vise seg å være en utsending fra vår oppdragsgiver i Nederland, og ikke en ordinær, stygg trailersjåfør - som jeg først trodde. Nå hører det riktignok til sjeldenhetene å møte på en pen trailersjåfør, og skulle en av dem være så heldig å ha utseendet med seg, kan du banne på at han ødelegger potensialet ved å la håret gro på de merkeligste steder og måter, lar kroppen forfalle så mye som mulig, i tillegg til at oppførsel og framferd gjerne er så motbydelig at man har vondt for å tro at de i det hele tatt er i stand til å ha et normalt sosialt liv - ihvertfall på utsiden av sitt svette cowboy-miljø.

Åstedet: Superspeed 2

Jeg er vant til å møte på trailersjåfører ombord, og har for lengst forsonet meg med at gangen i nabolaget mitt til tider er full av zombielignende vesener med klampende tresko fra nær og fjern. Forvirrede sjøfører surrer rundt med sine nøkkelkort, mens de diskuterer på alle mulige, merkelige språk - på let etter sin lugar for å få hvilt seg litt, og en sjelden gang foreta en aldri så liten desinfisering av hud og hår.

Men slik var det ikke med min motbydelige venn fra Amsterdam. Han var ute etter meg han, og hadde gjemt seg på badet mitt mens jeg var på jobb! Freaky!

Jeg var ferdig for dagen, og satt rett opp og ned og filosoferte. Tenkte på måker og kameler og sånt.

Filosofisk

Jeg var i ferd med å avslutte filosoferingen, og skulle til å ta av meg de svette verneskoa, da baddøren gikk opp! Det var da høyst merkverdig, tenkte jeg - og sykt skremmende! En gurglete stemme hørtes idet et monster av en sjåfør med hjelm åpnet døren:

Kjempestygg, nederlandsk sjåfør med hjelm

"Ben jij degene die is Ronald?"

Heldigvis snakker jeg flytende nederlandsk:

Ganske skremt

"Ja, het is mij, maar wie ben je en wat doe jij hier?"

"Ik denk dat je weet. Je opgevoed iets uit Amsterdam die niet behoren tot jou!"

Den kjempestygge mannen hoppet ut på dørken og sparket meg ned fra stolen. Jeg holdt på å drite på meg, og buksa mi var allerede gjennomvåt av urin. Jeg husker ikke så mye av det som skjedde i Amsterdam, og hadde ikke peiling på hva jeg skulle svare.

Livredd.

"Ik weet niet wat je praat over je fucking gedrocht!"

 "Zal ik u freak! Dus je denkt dat je alleen kunt lopen met het dividend?"

Han begynte å bli hissig og høyrøstet. Før jeg rakk å bevege meg så mye som en tomme, hadde han tatt tak rundt halsen min. Han slang meg opp i senga og holdt med hardt og brutalt mot puta mens han skrek:

 

Desperat, men handlingslammet

"Je hebt maar een ding te doen, en het is om me dat alles ontbreekt, anders eindig je in de prullenbak jacht! Begrijp je dat?!"

  

Jeg svarte fortsatt at jeg ikke visste hva han pratet om, og sant å si var ikke det så langt unna sannheten heller. Jeg husket faktisk ingenting!

Krakilsk, nær ved å svime av

Og det ble ikke bedre av at han stappet en finger i hvert nesebor. Han holdt nesegrepet en god stund før han slapp og ble stående ved senga og kneppe opp buksa. 

"Oke, dan krijg je een voorproefje van de ijzermijn!"

Jeg fikk totalt panikk, og ga meg til å hyle det jeg var god for, i håp om at naboer eller forbipasserende skulle høre meg.  

Hysterisk redd

"Nee! Alles, maar je zult niet m'n kont!"

Han var lite begeistret for hylingen, og la puta over kjeften min. Han presset det han kunne, og jeg skjønte at her måtte noe gjøres, hvis ikke var det slutt. Jeg spente musklene og sparket til det jeg kunne - i håp om å treffe ham der hvor det gjorde mest vondt. Heldigvis traff jeg, ihvertfall bra nok til at han slapp taket og ynket seg: 

 

"Naar de hel! Je schopte me in de ballen!"

Jeg hadde fått nok, og var nå klar for å banke dritten ut av ham. 

Forbanna

"Ja, nu kan je naar de hel gaan, je wangedrocht!"

Jeg reiste meg opp og fløy på ham...

Hevngjerrig

...så han datt overende og smalt i dørken. 

Rasende

"Wil je meer, klootzak?"

Jeg tok et par sure sokker fra skittentøysposen og stappet i kjeften på ham. 

Mer rasende

 "Steekproef van deze jou!"

Han mumlet noe sånt som: "De hel .... koudste sokken... uh", før han svimte av. 

Besvimt, kjempestygg  hoallandsk trailersjåfør med hjelm

Fandenivolsk og tilfreds

"Wie gaat op jacht in de vuilnisbak nu geloven??"

Jeg dro ham med meg gjennom gangene og ned til dekket under, hentet den skarpeste kniven jeg fant i byssa, og kastet ham bit for bit i søppelsjakta. 

Rust in vrede motherfucker!

Sånn! Ingen flere forstyrrelser takk! 

Tilbake til lugaren og rett i seng for en god natts søvn.

 
Goede nacht en goed slapen, fuckers!