Noah, du skulle bare nektet! Del 4

Oppdatering: Noah, du skulle bare nektet! har nå blitt e-bok, og kan kjøpes hos ebok.no

- Planen er at jeg skal sende en storflom over jorden, slik at alt blir dekket av vann. Alt som har en nese som puster skal drukne, både mennesker, dyr og fugler. Dyreartene som lever i vannet får heller være - jeg kan ikke få til alt heller. Men alt liv som ikke kan puste under vann skal ihvertfall dø. Vannet skal stige så høyt at ingen har mulighet til å slippe unna. Absolutt alle verdens fjell skal under vann, og regnet stopper ikke før vannet står syv meter over den høyeste topp under himmelen. 

- Himmel og hav, det blir mye vann det, utbrøt Noah.

- Hehe, det blir vannvittig mye ja, svarte Gud henrykt. - Og planen jeg har for deg, er at du skal bygge en stor båt av Sypresstre.

- Ja vel? En båt? undret Noah.  

- Ja, en båt, eller ark, kall det hva du vil. Uansett - den skal deles inn i mange små rom, og du skal smøre den inn med tjære - både på utsiden og innsiden.  

- Men..

- La meg snakke ferdig, brølte Gud, og fortsatte - Båten skal være hundre og førti meter lang, tjuefem..

- Hundre og førti meter?!  Men Herregud da, jeg kan da ikke bygge en så stor båt alene!   

- Det var da voldsomt til syting og klaging på deg da! sa Gud irritert. - Du får få de tre sønnene dine til å hjelpe deg da vet du, de har jo ikke annet å gjøre likevel. Kan jeg få fullføre nå, så kan du stille spørsmålene etterpå?

- Beklager. Fortsett du min Herre, sukket Noah. 

- Den skal altså være hundre og førti meter lang, tjuefem meter bred, og femten meter høy. Bygg den i tre høyder, legg på et solid tak, og lag en stor dør på den ene skipssiden. Når du er ferdig med båten, skal jeg la storflommen komme og skylle bort alle levende skapninger på jorden.  Men med deg skal jeg inngå en pakt. Du skal ta med deg din kone, dine tre sønner og konene deres om bord i skipet. Dere skal få lov til å leve, for å føre menneskeslekten videre. Og så må du sørge for å ta med hanner og hunner av alle verdens dyreslag, slik at de også får formert seg igjen.

- Alle dyreslag i hele verden? Spurte Noah oppgitt.

- Ja, alle dyr, fugler, slanger og insekter, svarte Gud bestemt - Syv par av de rene artene, og av de artene som ikke er rene, skal du ha med ett par av hver - en hann og en hunn.

- Ojoj, det blir litt av en jobb det, sa Noah, mens han grublet over forskjellen på rene og urene dyr.

- Ja, det gjør det, men jeg hjelper deg vet du, og gir deg styrke, så går det nok bra skal du se. Du har riktignok begynt å dra på åra, men du er da sprek og sterk ennå, ikke sant?

Gud forsøkte å spøke litt når han skjønte at Noah ble både redd og oppgitt.

- Vel, svarte Noah, lett smigret og en smule brydd.

Han rettet seg opp i ryggen

 - Jeg føler meg ikke akkurat som en fem hundre og nittifemåring nei.

- Nei, ikke sant! Kom det entusiastisk fra Gud. - Og så må du og din familie samle sammen masse mat til dere selv og alle dyra, slik at dere har et lager som varer ett år.

- Ett år?! Må vi være inni båten ett helt år sammen med alle dyra?!

- Ja, du skjønner, det vil ta litt tid for meg å få blåst bort alt vannet etter storflommen, så dere må nok regne med ett år totalt. Men du vet - tida raser av gårde når man har mye å gjøre, og med så mange dyr om bord vil det ikke bli anledning til å kjede seg. Det hele er over før du aner det, og etterpå vil dere ha hele jorden for dere selv! Nå må du bare iverksette planene før storflommen kommer, så snakkes vi igjen etter hvert. Noen spørsmål før jeg drar?

Noah kikket ned i vinkrukken - som nå var tom, og svarte nølende:

- Nei, jeg tror jeg har skjønt det. Jeg skal altså bygge en båt av Sypresstre. Den skal være hundre og førti meter lang, tjuefem meter bred og femten meter høy, og bygges i tre høyder. Og når den er ferdig skal jeg fylle den med all slags mat. Og så skal jeg hente syv par av alle de rene dyreartene - og ett par, en hunn og en hann av de urene, og ta dem med inn i båten. Var det korrekt?

- Flott, sa Gud begeistret. - Da har vi en avtale! Da stikker jeg, og så kommer jeg tilbake når du er ferdig med arken og har fått alle dyrene ombord. Hvis det er noe viktig du lurer på, får du bare rope. Og så du - husk å bruke målestokk når du bygger da! Fort gjort å gjøre feil vet du! Farvel så lenge!

- Farvel, mumlet Noah før han hoderystende tok en siste kikk oppi den tomme vinkrukken.

- For en merkelig idé, tenkte han - Storflom liksom! Kunne han ikke bare holdt seg til en brann, slik han planla forrige gang??  Jaja, det var den bursdagsfeiringen!

Han plukket seg noen druer og kikket sørgmodig over vingården, før han spaserte mot det lille langhuset i enden av den store eiendommen. Det kom ingen røyk fra hullet i stråtaket, så han regnet med at ilden i huset var slukket, og at kona Na’ama hadde lagt seg. Han gikk stille inn, dro av seg kjortelen og krøp opp i sengen. Han var ennå i sjokk etter samtalen med Gud, men merket at kveldens vininntak ville sørge for at han snart ville sovne.

- Har du drukket nå igjen Noah? Kom det skingrende fra andre siden av halmsengen.

Uffda! Han var sikker på at hun hadde sovnet for lenge siden!

- Jeg har vel tatt meg en liten skvett vin ja, svarte Noah unnskyldende

- En skvett? Jeg kunne høre du pratet høyt med deg selv der ute! Du må ha drukket store mengder vin!

Noah sukket tungt. Han begynte å bli alvorlig lei dette maset. De siste femti årene hadde Na’ama vært et sant mareritt, så han lurte ofte på hva som gav ham styrke til å holde ut med henne. Og med sine knappe hundre og femti år, var hun jo fortsatt som ungjente å regne, og kunne praktisk talt vært tipp, tipp, tippoldebarnet hans. Men hun oppførte seg som ei bitter, gammel kjerring, og gjorde ikke annet enn å kjefte fra morgen til kveld.

- Jeg snakket faktisk med Gud, svarte han idet han avsluttet det lange sukket. - Men det skal jeg fortelle mer om i morgen. Sov nå min kjære, fikk han presset frem. - God natt.

- God natt ja, snøftet den grinete kona. - Snakket med Gud liksom! Du får sagt det du din tulling, gjespet hun, før de begge sovnet.