Dette er faktisk mitt første innlegg siden jeg flyttet til Lillestrøm og begynte på skole. Borte er sjøsprøyt, havutsikt og Superspeed 2 - for ikke å snakke om måkene jeg tidligere så dypt og inderlig hatet, men som jeg nå har begynt å få et greit forhold til. Dette innlegget skal altså i hovedsak handle om mine kampsaker i studentparlamentvalget, men først litt om måker:
Jeg har nemlig begynt å følge en filosofi som ser ut til å legge grunnlaget for en generell, gjensidig forståelse og omsorg mellom meg og alle levende individer i fremtiden: De kan da ikke noe for at de er måker. Altså - ingen kan egentlig hate måker så lenge det faktisk ble skjebnebestemt at da egget sprakk kravlet de ut som et slikt pipende, bevinget vesen.
Jeg kan ikke tenke meg noe verre scenario; man ligger trygt og godt inni noe man tror er en mage. Det er mørkt, men det føles helt greit, med både morkake, perfekt varme og det hele. Du er overbevist om at du er et menneskebarn. Men idet du begynner å presse på, og vente på en lysåpning, latexhansker, pupper og en tårevåt pappa, skjer det: SPREKK!
WTF?! Der ligger man, på et hustak - i en blanding av eggeskall og slimrester, mens et hylende monster begynner å hakke på deg for å fjerne dritten. Du er født måke! Hva faen gjør man da? Jo, da må man bare være måke. Man må rett og slett gjøre det beste ut av det. Sikkert en skikkelig nedtur for flere av dem som har opplevd det, men det blir neppe noe bedre av at de som var så heldige å bli født mennesker, roper skjellsord til deg så fort du forsøker å snike til deg en matbit fra terrassen eller picnik-kurven. Altså: Vær snill med måkene - det kunne vært deg!
MEN: Jeg stiller i disse dager til valg! Hvem hadde trodd det?! Høyskolen i Akershus og Høyskolen i Oslo har nå blitt til Høyskolen i Oslo og Akershus. Da må man ha nytt studentparlament, og jeg har latt meg rive med og engasjert meg. Jeg var med på stand på Hioa Kjeller i går - da delte vi ut kaffe og boller fra Hannas. Det var så koselig atte!
Jeg stiller altså med følgende kampsaker:
Når det gjelder treningstilbudet på Kjeller har jeg allerede alliert meg med en aktiv bruker av lokalene, Christopher Dragnes Norderhaug fra Kost1. Han har engasjert seg for å ruste opp utstyrsparken, og er villig til å gjøre en innsats både som PT og bidragsyter for å få ting til å funke der nede. Trening er viktig for å øke konsentrasjon og vilje, og det er vel ingen som lenger er i tvil om at fysisk aktivitet er med på å gjøre skoledagene lettere. Mer utstyr og organisert opplegg er mulig å få til - det handler bare om å engasjere seg. Dette får vi til - hvis vi vil!
Jeg har nemlig begynt å følge en filosofi som ser ut til å legge grunnlaget for en generell, gjensidig forståelse og omsorg mellom meg og alle levende individer i fremtiden: De kan da ikke noe for at de er måker. Altså - ingen kan egentlig hate måker så lenge det faktisk ble skjebnebestemt at da egget sprakk kravlet de ut som et slikt pipende, bevinget vesen.
Jeg kan ikke tenke meg noe verre scenario; man ligger trygt og godt inni noe man tror er en mage. Det er mørkt, men det føles helt greit, med både morkake, perfekt varme og det hele. Du er overbevist om at du er et menneskebarn. Men idet du begynner å presse på, og vente på en lysåpning, latexhansker, pupper og en tårevåt pappa, skjer det: SPREKK!
WTF?! Der ligger man, på et hustak - i en blanding av eggeskall og slimrester, mens et hylende monster begynner å hakke på deg for å fjerne dritten. Du er født måke! Hva faen gjør man da? Jo, da må man bare være måke. Man må rett og slett gjøre det beste ut av det. Sikkert en skikkelig nedtur for flere av dem som har opplevd det, men det blir neppe noe bedre av at de som var så heldige å bli født mennesker, roper skjellsord til deg så fort du forsøker å snike til deg en matbit fra terrassen eller picnik-kurven. Altså: Vær snill med måkene - det kunne vært deg!
Jeg stiller altså med følgende kampsaker:
- Billig og godt treningstilbud
- PC på eksamen
- Billigere og bedre mat i kantina
Når det gjelder treningstilbudet på Kjeller har jeg allerede alliert meg med en aktiv bruker av lokalene, Christopher Dragnes Norderhaug fra Kost1. Han har engasjert seg for å ruste opp utstyrsparken, og er villig til å gjøre en innsats både som PT og bidragsyter for å få ting til å funke der nede. Trening er viktig for å øke konsentrasjon og vilje, og det er vel ingen som lenger er i tvil om at fysisk aktivitet er med på å gjøre skoledagene lettere. Mer utstyr og organisert opplegg er mulig å få til - det handler bare om å engasjere seg. Dette får vi til - hvis vi vil!
Når det gjelder "billigere og bedre mat i kantina" på Kjeller, er jeg foreløpig litt redd for å rope for høyt - enkelt og greit fordi jeg er redd for at Kumlai skal slutte å smile! DET skulle tatt seg ut! Hannas har.. skal vi si det på den pedagogisk riktige måten - "et godt forbedringspotensiale" - både når det gjelder pris og kvalitet. Dette er strengt tatt foreløpig kun en hypotese, men sammenligner man med høyskoler og universiteter i andre fylker kan man lett jobbe frem en konklusjon. Og vi har jo kostøkonomer på skolen! Dette må da være mulig å få inn som et skoleprosjekt? Bare tanker.. Dette også får vi til - hvis vi vil!
PC til eksamen. JA! Seriøst - det var med nød og neppe at jeg klarte å komme meg igjennom eksamen i skriftlig engelsk da jeg tok studiekompetanse. Dette fordi jeg nesten har glemt hvordan man bruker en blyant - for ikke å snakke om en penn! Jeg leverte en oppgave så full av feil, overstrykninger og kluss at det var flaut! Jeg fikk meg derfor en skikkelig nedtur da jeg forsto at man selv på høyskolenivå må ty til disse steinalderinstrumentene for å få gjennomført en eksamen. Hvorfor?! Ingen av oss vil vel noen gang møte en arbeidsgiver hvor det er et krav å kunne skrive 50 ord i minuttet - med blyant! Det vil heller ikke være mulig, og skulle jeg forsøkt, ville INGEN - inkludert meg selv, vært istand til å lese det etterpå.
Med PC derimot - er det fullt mulig, og selv de minst opplyste her i samfunnet har vel nå fått med seg at tastaturet har kommet for å bli, og at penn og blyant for lengst er utkonkurrert. Dette er redskaper man nå bør anse som pensjonister som fortjener et eget monter på Teknisk museum. Jeg har selvfølgelig all respekt for dere som mestrer å gjøre notater med penn og blyant, og skal jeg være helt ærlig er jeg bittelitt misunnelig på at dere evner å formidle beskjeder fra tavle og foreleser til papir. Selv har jeg som sagt ramlet av den greia for nærmere tyve år siden, og har nå bevisst jobbet for å slippe Pc'en - eller Mac'en HELT inn i livet mitt!
Men så må jeg altså bruke penn når det først gjelder. Suger det? Ja, det gjør det.... Begrensningene ligger i teknikk og kostnader sies det, men så lenge verden går så fort fremover som nå, bør dette være et problem som lar seg løse før vi aner det. Men nok en gang: engasjement er nødvendig - også her!
Du snakker - jeg lytter
Jeg snakker - for at du skal bli hørt ;)
Stem stem stem!
Du snakker - jeg lytter
Jeg snakker - for at du skal bli hørt ;)
Stem stem stem!
Ronald Kern - Hioa Kjeller, Husl 2014
