Noah, du skulle bare nektet! Del 1

Oppdatering: Noah, du skulle bare nektet! har nå blitt e-bok, og kan kjøpes hos ebok.no

Jeg har nå bestemt meg for å legge ut manuset til boka mi som føljetong, i håp om å komme et skritt nærmere en utgivelse. Jeg setter stor pris på kommentarer - både ris og ros, og enda større pris på å få disse inne i selve bloggen, direkte etter hvert innlegg. Hvis du er redd for å registrere deg eller du ikke har google adresse eller lignende, er det bare å velge ”anonym”.

Grunnen til at jeg gjerne vil ha det i selve bloggen, er at det da blir mye lettere å hente det frem igjen senere, hvis skulle få behov for det.  Kommentarer på FB blir fort ”rotet” bort, og får dermed en ganske så kortvarig effekt.

Og siden ”Noah, du skulle bare nektet!” nå skal legges ut som føljetong, bør jeg vel starte med begynnelsen, altså forordet. Og for å få rekkefølgen riktig i bloggen, må jeg legge ut forrige del på nytt, slik at den blir neste del i stedet for forrige, og så blir denne delen, som fort kunne blitt neste del, siden den egentlig blir lagt ut sist, bli den første delen, i stedet for den andre.

Er vel greit det vel?

Dette er altså grunnen til at vi måtte få en syndeflod for cirka 4500 år siden:

Noah, du skulle bare nektet!

                  

(1.    Mosebok, kapittel 6 - 9)

Forord

Ett tusen seks hundre og femtito år etter at Gud skapte Adam, tok han kontakt med Noah for å inngå tidenes avtale med ham. Gud så at menneskene hadde hodene sine fulle av stygge tanker, de begjærte hverandre natt og dag, og det var mye fordervelse og lovløshet blant dem. Nå angret han på hele jordprosjektet, og hadde bestemt seg for å starte på nytt ved å utslette hele menneskeheten. Nesten hele…

Dette er en detaljert gjenfortelling av det som skjedde da tipp, tipp, tipp, tipp, tipp, tipp- oldebarnet til Adam - den Gudfryktige og snille kaptein Noah, deltok i tidenes fiasko av et forsøk på en global, etnisk rensing. En kollektiv avstraffelse i form av drukning, som også inkluderte alle jordens firbente, fjærkre og insekter - til tross for at de aldri hadde gjort noe galt.

Noah var en kjempegammel mann som bodde i en liten landsby sammen med sin kone - med deres tre sønner Sem, Kam og Jafet som naboer.  Denne familien skulle vise seg å bli den mest betydningsfulle rederfamilien i verdenshistorien, som deltakere i en verdensomspennende storflom - populært kalt Syndefloden.

Noah visste neppe hva han gjorde da han inngikk en avtale med Gud om å bygge en ark av Sypresstre på størrelse med en forholdsvis stor bilferge. Han hadde aldri bygget noen båt tidligere, og menneskenes erfaring med båtbygging på denne tiden begrenset seg til småbåter laget av noen stokker trukket med skinn. Utfordringene ble derfor store og mange, og Noah hadde nok gjort lurt i å si nei da Gud spurte ham om å bygge arken.

For hvis Gud - som er gitt all makt i himmel og på jord, ønsket å utrydde menneskene han selv hadde skapt, hvorfor tok han seg da bryet med å spare noen få sjeler av den fordervede rasen for å føre menneskeheten videre?  Mulig Noah var det perfekte mennesket i Guds øyne, men han var jo ferdig med sin del av forplantningsprosessen, så nå var det opp til de tre sønnene hans å føre slekten videre i generasjoner - en heller risikofylt satsing. 

Både Gud, Noah, familien hans - og menneskeheten i dag, hadde nok kommet bedre ut av det hvis Noah hadde nektet å bygge båten. Hva hadde han hatt å tape på det? Ville Gud sendt storflommen likevel - hvis Noah og familien var de eneste som var skikket til å redde menneskerasen? Kjipt for Noah - siden han ikke hadde rukket å feire sekshundreårsdagen sin. Men enda kjipere for Gud, siden han tydeligvis hadde mistet evnen til å skape mennesker ut av en neve med jord, og heller måtte ty til menneskets syndige forplantningsritualer for å videreføre rasen. Han var derfor helt og holdent avhengig av Noahs velvilje for å lykkes.

Det var med andre ord du Noah som hadde all makt - om ikke i himmelen, så i hvert fall på jorden. Hvorfor sa du ikke nei? Du skulle bare nektet!!

God tur!