Del 2: Noah forsøker å oppsummere hendelsene fra siste natt i druehagen.
Det var stille og rolig i landsbyen. Han gikk rundt på vingården for å se til drueplantene sine. Han småsang og koste seg mens han vannet og stelte de små trærne, og frydet seg over at de bar mye frukter dette året. Han hadde bedt Herren om en god drueavling, slik at han kunne sette rikelig med vin til feiringen av sekshundreårsdagen sin. Han skjønte at Herren hadde hørt bønnene hans, for nå hang drueklasene tungt på hver gren, og var snart klare til å høstes.
Hestene hans, Bombastick og Bonnie sto og gresset på utsiden av gjerdet. Litt lenger ute på marken surret noen geiter rundt og så ut som om de ikke helt visste hvor de skulle gjøre av seg. Noen unger lekte og sang oppi skogholtet, mens de voksne i landsbyen satt ved fellesbålet midt i landsbyen og drakk vin og spiste de siste restene av grillet villsvin. Roen hadde senket seg over den ellers så livlige landsbyen. Og mens han sto der og lot sangen fra fuglene og gnissingen fra gresshoppene fylle hjertet sitt, kom plutselig Gud til ham og sa:
- Noah, jeg trenger din hjelp!
- Ja vel? Noe viktig eller? Jeg står midt i bursdagsforberedelser her skjønner du! Jeg fyller jo snart seks hundre, og har tenkt å feire syv dager til ende med venner og familie!
- Jada, jeg vet du er opptatt, sa Gud bryskt. - Og jeg vet du snart fyller seks hundre, men det er jo noen år til enda, så du har god tid. Forresten tror jeg egentlig du bare kan se langt etter den festen.
Noah slapp grenen han holdt i, og grep etter en halvfull vinkrukke.
- Ja vel? Hvorfor det?
- Jo, nå skal du høre - jeg har bestemt meg for å utrydde alle mennesker og dyr på jorden.
- Ånei, ikke nå igjen! Hva er det denne gangen da?
- Det er så mye som har gått galt. Menneskene er syndige og ondskapsfulle, de ruser seg, dreper, sloss, og begjærer hverandre dag og natt! Ingen ser ut til å bry seg om lover og regler lenger!
- Vel, kremtet Noah forsiktig. - Så ille er det vel ikke?
- Jo, det er virkelig så ille! Og selv om jeg er allmektig og gitt all makt i himmel og på jord og alt det der, er det faktisk umulig for meg å få orden på dette, så jeg ser ingen annen løsning på det enn å starte på nytt. Men jeg makter ikke å skape jordkloden en gang til. Derfor nøyer jeg meg med å drepe alt liv, for så å føre rene raser av dyr og mennesker videre etterpå.
- Trøste og bære! Nei, dette kan du ikke mene! Svarte Noah forferdet, idet alvoret gikk opp for ham. Han gløttet oppi vinkrukken og ristet på hodet. Så kikket han seg rundt for å være sikker på at ingen hørte at han pratet med Herren.
Han fortsatte hviskende:
- Skal du virkelig drepe alle mennesker og dyr på jorden? Og denne gangen er du helt seriøs eller?
- Jepp! Og jeg vet du er sur fordi jeg dreit meg ut forrige gang, men greia da var at jeg fikk skikkelig prestasjonsangst, og mistet troen på meg selv. Nå har jeg tenkt og tenkt i flere hundre år, og planlagt tingene nøye, så denne gangen skal det gå som en lek. Tiden har endelig kommet, og jeg er klar for å drepe alle dyr og mennesker på jorden.
- Du store allmektige! Hva med vennene mine da, og barna deres, skal du drepe dem også?
- Jada, ingen slipper unna, svarte Gud likegyldig. - De skal druknes, alle som en.
- Druknes?! Forrige gang skulle du starte en storbrann! Jeg trodde vi var ferdige med dette tullet jeg, svarte Noah småirritert. Han slo oppgitt ut med armene og kikket på bort på hestene sine.
- Og så jeg som har fått det så fint her, og bygd meg hus og allting! Hva med dyrene mine da, og vingården?
- Du kan sikkert ta med deg de to hestene - hvis de er gode avlsdyr, men vingården må du regne med går til helvete. Du får nok av muligheter til å dyrke ny mark etter dette, da kan du ha så mange vingårder du bare vil. Så ikke bekymre deg for druene.
- Hm, svarte Noah skeptisk. - Men hva trenger du meg til da, min Herre?
- Jo, altså - nå skal du høre her..
Noah tok en god munnfull fra vinkrukken sin, og satte seg skjelvende ned på en stein for å lytte til det Gud hadde å si.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar