Noah reiste seg brått fra sengehalmen - og datt brått ned igjen. Han var ikke sikker på hva som hadde vekket ham - om det var hanen eller skingrestemmen, men han var sikker på en ting, og det var at kjerringpakket ville ha ham opp - og ut av huset. Forsøket hans på å reise seg fremkalte et kraftig stønn - i hvert fall var det kraftig nok til at det fanget Na’amas oppmerksomhet.
- Jaså, så det er liv i deg altså, skrek hun gjennom den flettede, kumøkk-isolerte halmveggen. - Har du tenkt å sove bort dagen, eller skal du komme og hjelpe til med drueplantene og dyra?
Han løftet den ene hånden famlende mot den solbrune, furete pannen og plukket vekk en flatklemt drue. De små, dype øynene hans gikk i kryss, det banket i hodet, og kroppen var som fastfrosset til sengehalmen. Han gjorde et nytt forsøk på å reise seg.
- Sukk, jeg er visst ingen ungdom lenger, gryntet han stille for seg selv idet han kastet den flate druen fra seg. Han forsøkte å rette på det lange hvite håret - som gikk i ett med det lange hvite skjegget. På utsiden summet det av kakling, babling, skriking, lyder og ulyder fra både fjær, fe og mennesker, så han skjønte at det hadde grydd av dag for en god stund siden.
- Noah? Hører du?
- Ja, jeg kommer! Fikk han presset frem. Det var like før hodet hans eksploderte. - Makan til mas da! mumlet han, mens han fomlende dro den rødvinsflekkete kjortelen over hodet, før han på skjelvende vis fikk stablet seg på bena.
Vel fremme i den trange døråpningen ble han stående en stund og myse mot den skarpe solen. Han kunne skimte konturene av Kam - i avslappende gange fra hønsegården. Han kom gjerne innom om morgenen for å hjelpe til med dyra og avlingen. Kam - eller guttungen som Noah kalte ham, var den yngste av de tre sønnene - åttitre år gammel. Han var bare seg selv - alltid snill, morsom og blid. Han gjorde alltid som han ble bedt om og hjalp villig til der det var behov. Når han ikke hjalp til med noe, drakk han vin og hygget seg med vennene sine.
Fornøyd med morgenens egeninnsats, slang han den lange, tynne kroppen sin ned på en av stolene han selv hadde laget og gitt i hundreårs- bryllupsgave til foreldrene. Et stort bord - og åtte stoler som kunne minne om noen solide hoggestabber. Han hadde lært å hugge tømmer og bearbeide tre av faren, og hadde etter hvert blitt meget flink med hendene. Han drev eget møbelsnekkerfirma, og hadde alltid mye å gjøre. Men den daglige turen innom foreldrene var viktig for ham, og ble prioritert uansett hvor mye han hadde å gjøre. Han smilte lurt og samlet det mørke, velstelte håret i en hale.
- Jasså? Ble det litt mye i går? spurte han ertende mens han klødde seg i det nystussede skjegget, som var like mørkt - og like blottet for gråfarge som håret hans var.
- Mm, svarte Noah småbrydd. - Ble et par skvetter ja.
- Et par skvetter ja! Hermet skingrestemmen sarkastisk. - Det ble i hvert fall nok til at han kom ramlende inn sent i natt og påsto at han hadde snakket med Gud!
- Såpass ja, svarte guttungen og lo høyt. Men han tok det fort i seg da han skjønte at det muligens var feil tidspunkt for morsomheter på farens bekostning.
- Nei, nei, nei! Utbrøt Noah og datt ned på den nærmeste hoggestabbestolen. Han plantet albuene i bordflaten og ble sittende med ansiktet gjemt i hendene.
- M.. mener du at… Jeg mener - jeg trodde det var en drøm! stammet han og kikket forskremt opp på Na’ama.
- Du var jo våken, så det var nok ingen drøm, snøftet Na’ama.
- Men hvis det ikke var en drøm... Da..
- Det var vel enda en av disse fyllefantasiene dine! gneldret hun.
- Nei nei! Det var absolutt ingen fyllefantasi!
Han bøyde hodet.
- NÅ har jeg gjort det nå!
Han hadde alltid hatt denne uvanen - at når han ble full, hadde han det med å inngå avtaler av alle slag, og lovte gjerne mer enn han kunne holde. Men denne gangen var han redd han virkelig hadde tatt seg vann over hodet!
- Er det noe galt far? Spurte Kam forsiktig, og la hodet på skakke over bordet for å forsøke å få øyekontakt med faren.
Noah ble sittende med hendene foran ansiktet, og forsøke å gjenoppfriske samtalen fra kvelden før. Han kunne huske hver eneste detalj, og var rimelig sikker på at det ikke var en fyllefantasi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar