Kjønnsløse Storm

 

Litt grubling i dag. 

En hel verden har den siste uken vært både rystet, fascinert og provosert over eksperimentet ”Storm”. Storm er et barn som skal skånes for fordomsfull påvirkning, ved at ingen skal vite hva slags kjønn det har. Barnet blir således beskyttet mot det som frem til nå har vært en naturlig del av sosialiseringen. Selvfølgelig kan eksperimentet virke interessant - som et studie, men å bruke sine egne barn som prøvekaniner i et slikt prosjekt, grenser etter min mening til etisk forkastelig. Ihvertfall vil jeg plassere det langt inn i gråsonen.

For hva er egentlig poenget? Er ikke dette å snu ting litt på hodet i en tid hvor fordommer mot kjønnsroller, religion, rase og seksuell legning står så sentralt både i skole, politikk og oppdragelse? Hvis dette merkelige eksperimentet er starten på noe som kommer til å eskalere, er jeg redd vi vil ende opp som en kjønnsløs, overfladisk og gjennomsiktig verden, uten nyanser, farger, frekvenser eller dybder. Nå er det forbudt å si neger, og selv om jeg digger det ordet, må jeg pent finne meg i at det nå heter mørkhudet eller "av ikke-etninsk opprinnelse" Raseskillet er snart borte, og tro meg; så lenge politikerne klarer å finne løsninger som får integreringen til å fungere, har jeg ingenting i mot et multikulturelt samfunn - bare jeg får lov til å si at pappa'n til Pippi heter Negerkongen.

Men nå har vi altså tatt første skritt inn i en kjønnsløs verden: Snart vil det bli forbudt å kalle ungene ved kjønn før de har funnet ut av det selv. Vi ER da født gutter og jenter, for pokker, og jeg skjønner ikke hva som er galt med at en gutt kan få lov til å  være gutt hvis han faktisk er en gutt. Og skulle det være slik at en jente, fanget i en guttekropp, finner ut at hun/han er født med en feil kjønnsorgan, er dette noe de fleste finner ut av i tidlig pubertet, og som de følger opp med operasjon når de har tatt den endelige avgjørelsen. Dette er ikke noe nytt lenger, og det har nå blitt forsket og dokumentert så mye på dette området, at det er i ferd med å bli helt normalt å bytte kjønn.

Man kan vel uansett ikke ta det som et signal om at en gutt vil være jente hvis han ønsker å bruke neglelakk som femåring? En operasjon i så ung alder ville selvfølgelig vært uaktuelt uansett, men hvis gutten vil bruke neglelakk, gjør han det samme hva andre måtte si. En bror av meg lekte alltid med dukker og dukkeleker da vi var små, uten at noen lagde noe vesen ut av det. Og den friheten har vel unger flest, uten at kjønnet skal holdes hemmelig?

Seksuelle legninger kommer ikke en gang inn under dette temaet. Det finnes mange "macho" homofile og feminine lesber. Så dette handler vel egentlig om kjønn, og kjønnsoperasjon har jeg som sagt full forståelse for nødvendigheten av. Men trenger man å dra den lengre enn det? Nå skal fordomsfriheten dras så langt at det grenser til banalt! "Vi har fått en gutt, men han skal selv få bestemme hvilket kjønn han skal ha"

Blander vi dette med Martha-engler, snåsamannen og buddhistisk reinkarnasjon og sjelevandring, kan dette bli riktig så spennende. Vi vil ikke fortelle ham/henne. Han/hun skal selv finne ut om han/hun er en han/hun, menneske/dyr, eventuelt hva slags dyr, neger/etnisk, muslim/buddhist/kristen han/hun ønsker å være.

En fri, fordomsfull verden - seriøst?


Jeg skjønner jo nå at jeg og mine barns mor skulle vært litt mindre fordomsfulle når det gjelder våre egne barn. Vår yngste sønn har alltid sagt at han skulle ønske han hadde vært en fugl. Jeg nektet ham å bli fugl. Det var dumt av meg. Jeg har nok vært en smule fordomsfull, og latt mine menneskelige innstinkter ødelegge mulighetene hans.

Man bør absolutt få muligheten til å velge selv, så skulle det nå bli slik en gang i fremtiden at jeg får flere barn, skal han/hun få lov til å finne ut av det selv. Og ender han/hun opp som en buddhistisk, homofil negermåke, vil jeg selvfølgelig akseptere det, og legge forholdene til rette for at vi skal bli en normal, godtfungerende familie.

God himmelsprett!