Noah, du skulle bare nektet! Del 6

Endelig helg og tid for fredagskos, pils og taco. For mitt vedkommende blir det en fredagskveld med jobbing og atter jobbing, og slik vil det forsåvidt være i nærmere to uker til. Og skal jeg være helt ærlig, er jeg veldig glad for at jeg er ombord på Superspeed i disse dager. Den kjempegale radiosjefen Harold Camping fra USA har nå gjennom sin radiostasjon Family Radio, offentliggjort at jorda skal gå under i morgen. Eller - det vil si, ting begynner så smått å skje i morgen, ved solnedgang. Da begynner et jordskjelv som skal vare i 24 timer ifølge den i overkant bibeltro lederen. Jordskjelvet skal være så stort at flere millioner mennesker kommer til å dø. 

Han sier imidlertid ingenting om hvilken solnedgang det er snakk om. Godt mulig at han ikke har fått med seg at jorda er rund, og at han med solnedgang mener "når sola forsvinner ned bak kanten på jorda starter helvete". Hvis han derimot tar utgangpunkt i at kloden er rund, kan vi jo risikere å måtte vente i nærmere 24 timer før noe som helst skjer. En annen teori kan være at skjelvene starter der det til enhver tid er solnedgang, slik at sol og jordskjelv går hånd i hånd på en måte. Da vil det med andre ord bli 48 timer med jordskjelv til sammen. DET er vel ny rekord for Tellus eller?!


Men nå er det jo mange av dere som er kristne, litt kristne, eller går i kirken for å døpe ungene, gifte seg eller enkelt og greit få lettet litt på samvittigheten. Dere kan slappe av, for ifølge Harold Camping vil Gud ta seg av dere. Vi andre må bli igjen på jorda i fem måneder til, og så vil selve undergangen skje cirka 20. oktober. Sukk - er SÅ lei dommdager! Og så jeg som har søkt på skole og allting!


Jeg beklager å måtte bringe dere disse sjokkerende og dystre nyhetene nå, men det er bedre at dere får vite det litt i forveien, slik at dere kan nyte det døgnet vi nå har foran oss, før deres kristne venner reiser til himmels. Begynner folk rundt deg å forsvinne i løse lufta, vet du hva som er på ferde. Da er det bare å raske på og bli kristen, eller finne fram en kasse brennevin.


Og ingenting er vel bedre enn å lese litt om dommedag når dommedagen snart inntreffer! Det er jo fredag, og tid for del seks av "Noah, du skulle bare nektet!" Noah sliter med å få sønnene med på prosjektet, og vinen går ned på høykant under møtet. 


Har du ikke fått med deg de fem første delene, er det på tide å begynne. Historien er min sprøe og ville versjon av Bibelens syndeflod - altså den "forrige" dommedagen.


Jeg ønsker alle dere landkrabber lykke til med dommedagen, jordskjelv og Guds vrede, mens jeg selv sitter trygt og godt i den moderne tids Noahs ark - Superspeed 2. Paradoksalt nok er det såvidt jeg vet bare syndere ombord på denne redningsskuta. Men litt flaks må man ha - blir spennende dette!


Kos deg med Noah og familien hans, og god dommedagshelg!

Gammeldags dommedag. Kilde: http://www.siena.org/Blog.

- Altså, runget det fra Sem etter at han hadde svelget unna den første koppen. Han var den eldste av brødrene - nittitre år gammel. En fornuftig og klok mann, som Noah ofte rådførte seg med, og det var gjerne han som tok de store avgjørelsene i familien.  Han var en kraftig, velbygd og meget velstelt mann, med en autoritet og myndighet som gjorde at han alltid fikk full oppmerksomhet når han ba om det - både fra brødrene og foreldrene. 

- Du har altså fått i oppdrag av Gud å bygge en båt som er hundre og førti meter lang, tjuefem meter bred og femten meter høy, og gå inn der sammen med alle verdens dyreslag, for så og vente på en storflom som skal skylle bort alle mennesker og dyr på jorden?

- Ja, det er visst det som er planen ja, svarte gamlingen, som om det skulle vært den største selvfølge, selv om han på samme tid virket en smule brydd over at han så lett hadde inngått denne håpløse dealen med Gud. 

- Men hvordan kunne han be en mann på snart seks hundre år om å utføre et slikt oppdrag?

- Ja, si det. - Det kan jo hende han har spurt flere andre før meg, men at de rett og slett har nektet - hva vet jeg.  Og så har jeg litt vanskelig for å si nei da vet du - særlig når jeg har drukket, så da lot jeg meg overtale.  Forresten sa han at dere tre skulle hjelpe til, siden dere ikke har noe annet å gjøre likevel.

- Sa han det? Skøyt Jafet inn, som den eneste av dem som faktisk hadde mer enn nok av fritid. - Han er ikke lite frekk heller! Jeg har da nok å fylle dagene med, så egentlig har jeg ikke mulighet til å hjelpe til i det hele tatt. Forresten virker det rimelig meningsløst å bygge en båt oppi fjellet her uansett. Bortkastet tid - mildt sagt, mumlet han og grep fatt i koppen sin.

- Det er slik Gud vil ha det, svarte Noah

Jafet tømte koppen og satte den hardt fra seg.

- Ja vel, så det er slik Gud vil ha det? Han som skapte vår tipp, tipp, tipp, tipp, tipp, tipp, tippoldefar ut av en neve med jord? Han brukte seks dager på å skape hele jorden - inkludert alt av mennesker, dyr og planter, og nå må han ha hjelp av oss til å bygge en skarve båt?! Hva om du blir lurt? Nå må vi bruke flere år på et prosjekt som mest sannsynlig er totalt bortkastet! Du skulle bare nektet! Det er Gud som har rotet til sitt eget skaperverk, og det får han selv ta konsekvensene av!

Han kikket oppi den tomme koppen og la mumlende til:

- Hvis han ikke har mer kontroll på sine egne, vil jeg påstå at dette med allmektigheten er sterkt overdrevet. 

- Ok, mulig det var dumt av meg å si ja! Noah begynte å bli irritert og høyrøstet. - Men nå har jeg lovet Gud dette, slik er det bare. Og avtalen er bindende, så det nytter ikke å trekke seg nå, sukket han. 

- Men Jafet har et poeng, kom det alvorlig fra storebror Sem. - Hvis Gud er så allmektig - hvorfor skulle han bry seg om å spare livene våre for å videreføre menneskerasen? Hadde jeg vært Gud, hadde jeg slettet alt og alle og startet på nytt - når det først var så viktig å få renset jorden mener jeg.

Han holdt frem koppen sin for å få påfyll. Den skjelvende moren fylte villig opp, og lyttet interessert til det den kloke sønnen snakket om.

- Gud ville brukt seks dager på å kjøre hele skaperprosessen i reprise - inkludert splitter nye mennesker og dyr, i hvert fall hvis han fortsatt er like effektiv som han var.  Da kunne han selv tatt ansvaret for å følge det opp på nytt, for å gjøre verden så perfekt han ville ha den. I stedet forsøker han seg nå på en lettvint løsning som tvinger oss til å bruke mange år på å bygge en slags båt, for deretter å la vår familie bruke generasjoner på å bygge opp igjen menneskeheten!

- Han brukte opp mye av kreftene da han skapte jorden, i tillegg til at han har kommet litt ut av trening når det gjelder det å skape de store tingene, avbrøt Noah med blikket ned i bordplaten, - Han orker visstnok ikke å gå igjennom det hele en gang til. Derfor har han bestemt seg for å gå for denne løsningen.

- Så han er ikke så allmektig lenger altså? Hvis ikke Gud klarer å skape en perfekt verden selv, hvordan forventer han da at vi skal klare det? Det er da ingen av oss som er noen helgener, så hvis det er slik at Vårherre er litt redusert for tiden, og trenger hjelp til en ny start, skjønner jeg ikke hvorfor han valgte akkurat oss til jobben!

Sem nikket mot Jafet og Kam for å understreke at det ikke var faren og moren han siktet til, for de var sannsynligvis perfekte i Guds øyne. Men det lå jo i kortene her at det var brødrene som måtte ta ansvaret for at menneskerasen skulle formere seg etter storflommen, og det var vel ingen av dem som følte at de hadde verken livsstil, arveanlegg eller noen form for egenskaper som var verdt å satse på av hensyn til kommende generasjoner. Der hadde Gud gjort en altfor dårlig research, og bommet stygt på valg av hvem som skulle legge grunnlaget for fremtidens menneskelige gener. Og resultatet av det igjen, ville vel sannsynligvis bli en ny storflom om et par tusen nye år - eller andre former for dommedagsritualer og guddommelige straffemetoder. 

Det ble stille rundt bordet igjen. Rederfamilien ble en stund sittende i en støvsky fra en gjeng unger som passerte i et kappløp med et lite villsvin. Både ungene og villsvinet hylte og sprang så man skulle tro det sto om livet, og villsvinet følte det sannsynligvis slik også. Kam løftet blikket og registrerte to unge gutter stå og kaste stein på hverandre på utsiden av vingården - helt til en av dem ble brutalt truffet i pannen og falt om. Ute på marken sprang en livredd jeger med en illsint okse etter seg, med to gapskrattende, skjeggete slosskjemper som publikum. Livet gikk med andre ord sin vante gang i den lille landsbyen. Ingen ante hvilken skjebne som ventet dem, og ingen ante at ved det kumøkkbefengte huset til Noah ble det nå diskutert hvorvidt noen av innbyggerne i det hele tatt hadde en fremtid.