Pensjonistblomsten

Jeg kjøpte meg noen blomster i går. Reiv med meg det som i utgangspunktet så flott og fint ut, blant annet den fargesprakende planten Tagetes. Men da jeg hadde fått alt i jorda, slo det meg at akkurat denne oransje varianten ga meg ørsmå assosiasjoner til gammel dame - eller mann. Det uroet meg litt, siden jeg tross alt såvidt har bikket førti, og forsøker i det lengste å ta avstand fra alt som på noen måte kan virke foreldende.

Og joda - uroen var berettiget. Til tross for gamlemor-imaget, var jeg langt på vei både stolt og tilfreds over at jeg i det hele tatt hadde fått meg nye blomsterkasser, og selv sørget for å skape starten på et botanisk mangfold på verandaen min. Skrytebilde ut på FB-wallen, og dermed var det gjort: "Næmen, har du plantet Tagetes du da - pensjonistblomsten?" Takk - det var nådestøtet! Jeg hadde jo allerede en sterk følelse av at Tagetesen kunne stått som selve symbolet for eldrebølgen, men jeg hadde samtidig et syltynt håp om at den fine, oransje blomsten likevel ville få godkjent-stempel i mine blomsterkasser. Men neida, jeg fikk stryk, og den lille magefølelsen ble med ett forvandlet til en diger klump! Her måtte drastiske tiltak til!

Ikke annet å gjøre enn å hive seg i bilen og ta en ny tur til Plantasjen. 

Plantasjen - selger blomster, griller og is

Det gikk et stikk i meg idet jeg passerte bordet med Tagetes, blomsten som nå hadde laget kaos i min botaniske hverdag. Den kostet jo bare 59,90,- så jeg tok med meg to. Men så viste det seg at det hang ti planter i hvert håndtak - altså jeg ble sittende med tyve pensjonistplanter! Argh!

Pensjonistblomsten Tagetes. 59.90,-  for ti stk.

Jeg tumlet meg videre og speidet etter planter med et litt mer ungdommelig preg. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å finne en plante som både var ungdommelig og macho, men måtte til slutt innfinne meg med at planter er og blir noe feminine greier. Jeg stoppet opp ved noen hvite Lobelia'er. Etter lange og møysommelige vurderinger, kom jeg frem til at dette er blomsten som skal freshe opp blomsterkassene mine. Den feminine siden var det ikke noe å gjøre med, men jeg er jo mann - tross alt, så jeg forsøkte så godt jeg kunne å bære dem på en litt macho måte frem til kassa. Tror det funket - jenta i disken snakket ihvertfall til meg som om jeg skulle være et skikkelig mannfolk.

 

Ungdomsblomsten Lobelia var sikret.

Lobelia - frekk og freidig blomst fra Plantasjen

 

 

Jeg tok også med gjødsel, siden jenta på Plantasjen sa det var veldig viktig for at blomstene skal ha det bra.

Gjødsel - gjør planter glade

Så var det bare å si farvel til Tagetesen....

 

.... og velkommen til Lobelia! Jeg har troen på disse, bare de får nok gjødsel, vann og kjærlighet. Og  bare så det er sagt; Tagetesen blir ikke kastet, men de har nå havnet i potter og plassert på steder som ikke gjør dem synlige for allmennheten. Det vil si, jeg kan se på dem så mye jeg vil, og så kan jeg snakke med dem når jeg trenger noen å prate med. Pensjonistplanter er nemlig gode lyttere.

 

Mulig jeg er litt skap-pensjonist... so what?